Vesten mot Midtøsten

Opprinngelig skrevet desember 9, 2005 

Det er vanskelig å si seg uenig med dem som skriver kritisk om Islam, og dens visjoner. Men her finner man mange rare forgreininger i likhet med andre religioner. Man ser på kristendommen og finner fort ut hvordan kristne menigheter krangler med hverandre. Innen jødedommen er det også store motsetninger, som ortodokse religiøse jøder på den ene siden som ikke anerkjenner staten Israel,(Neukarta) og på den andre siden, ortodokse høyreekstreme religiøse bosettere som mener messisas kommer om de okkuperer store nok landområder. Det er sionistiske religiøse jøder, og ikke-sionistiske religiøse. I alle tre religioner finnes ekstremisme, selv om kristendommen har fått seg lærepenger fra folket, så drev de på i flere århundrer med inkvisasjoner, heksebrenning, halshugging, satte hoder på staker og reiste rundt på korstog. Moralsk sett er ett stort antall kristne ikke bedre i dag, men de har mistet makten de hadde tidligere over staten og folket. Hadde disse fundamentalister fremdeles hatt makt, ville vi nok ikke hatt det frie demokratiet vi lever i.

Jeg er ikke tilhenger av de tre monoteiske religioner som kristendommen, jødedommen og islam. Det er ikke annet enn bråk og leven fra den kanten. Religionene har også det til felles at de har ett dårlig kvinnesyn, og dette er synlig i de minst utviklede landene hvor de sterkeste kreftene kommer til makta, dette gjelder for religion Islam hvor prestestyret setter seg over folket. Diktatorer finnes også i andre land i verden, mens fokuset er terrorkrigen mot muslimer/arabere fordi USA befinner seg i irak, og russiske, europeiske og amerikanske sionister har slått seg ned på Vestbredden hvor de ønsker å fortrenge palestinerne fra deres egne landområder. 

OSS MOT DEM, VI MOT DERE
Men så må man spørre seg, hvilken rolle vesten har spilt i den forstoppelsen av utvikling som foregår i enkelte muslimske land. Islam eller ikke, en kan ikke bare hoppe bukk over den kjensgjerning at kolonialismen’s fandenskap har satt sterke spor i form av mistillit og hat mot flere vestlige land. Eksempler fra nyere historie er Frankrike i Algerie, masse blod, vold og drap. Bl.a Belgia, Tyskland, England, Nederland og USA. Det er selvsagt veldig politisk korrekt å snakke om imperialisme og kolonialisering – for slikt snakker ikke de upolitisk korrekte om. Det er ikke avgjørende for krisen i midtøsten, det hvite overherredømmet kan bare komme og forsyne seg av områder, dele de ut i hytt og pine til andre europeisk land. Opprette selskaper som inngår i multinasjonale bedrifter, involvere banker og fete kontrakter deles ut. Berikelsen skjer på andre mennesker’s bekostning, og den visjonen er stygg og direkte ondskapsfull. Det er ikke riktig å kun beskrive panarbiske eller islamske visjoner uten å fundere hvordan slike visjoner skulle ha oppstått.Noen sammenligner Islam med nazismen, men bør man ikke spørre seg selv hvor nazismen oppsto, på samme måte som man vedkjenner seg selv hvor Facismen oppsto? Når man ser hvor lett nazismen fikk fotfeste i land som Tyskland, på grunn av miserable forhold, en ideologi som til og med mange nordmenn støttet, så bør vi være de siste til å dømme andre kulturer og land nord og ned. Land som går til angrep mot ett svakt utarmet folk, får ikke min støtte, uansett hvor konservative og strenge disse prestestyrene er. Jeg liker ikke at noen sparker de som allerede ligger nede. Folket vil reise seg i protest, og det er tilbakeslag mot det som kunne begynne å spire og gro mot et mer moderne og friere samfunn. Ett angrep mot Syria ville sette dem sterkt tilbake, det samme ville skje om man skulle invadere Iran. Folket ville samle seg rundt prestestyret mot fienden (flg. Haaretz). I etthvert land hvor det er krig og masseundertrykkelser vil det oppstå militante ekstremistiske grupper som tar alle midler i bruk for å forsvare sin egen posisjon, landeområder, integritet og uavhengighet.

ISLAMSK JIHAD
Selv om man ikke kan si at Islamsk Jihad beskytter palestinske interesser, og man kan fordømme dem nord og ned, vil de ikke forsvinne med den politikken som vi, i vesten, sammen med USA fører mot arabiske land. Det har blitt oss mot dem, eller vi mot dere. Det har blitt krigen mot terror, mens de ser på "oss" – Caucasians som demoner og griske okkupanter. Diverse militante grupper ser slettes ikke på seg selv som terrorister, det gjør heller ikke IDF når de brekker bein og armer på palestinere, river hus og skyter noen sivile på veien innom noen flykningleire. Er araberne de onde jævlene, mens vi de vestlige er de snille frelserne som skal løfte islam’s åk av deres skuldre?

Når det gjelder den enorme støtten Israel får av enkelte er det lett å sitte igjen med inntrykket av at mange ikke eier skrupler for å støtte apartheidlignende konstruksjoner, de evner ikke å se maktbalansen, eller vil ikke se den. I dag ser vi at verden’s største militære supermakter som til og med har atomvåpen, USA, England, og Israel bruker krigsskip,hangarskip, bulldozere- D9, F16, Jetjagere, tanks, maskingeværer og andre avanserte våpen mot folk som ikke har annet utstyr enn av den skrøpelige sorten. Ikke at den ikke kan drepe og gjøre skade, men man kan faktisk ikke snakke om likeverdige sider i krigen, enten den foregår i Irak eller mot det palestinske folket.

De store ulikhetene mellom makt og styrke er synlige, og feige mennesker støtter de sterkeste. Å ikke tørre å se på maktaspektet viser ett fravær av vanlig medmenneskelighet, hvor kun fordømmelsen og demonisering samt propaganda får råde, til tross for at det påfører ett annet folkeslag store vedvarende lidelser. Kritikken mot islam er ikke en grunn god nok for å gå til angrep på arabere. Kampen mot terrorisme har blitt ført og bør føres av etterretningsorganer. Å bombe seg vei til Baghdad eller Jenin skaper kun flere fiender og selvmordsbombere, finpusser og vedlikeholder grupper som bomber tilbake. Enten er dette en iskald, kynisk og beregnende strategi, eller det er rett og slett rein rå krigsmentalitet som blant annet ikke er så ukjent blant russere, man har sett det i Øst-europa og i den amerikanske hæren.

Norge bør ikke spille en medvirkende militær rolle i dette barbariske oppgjøret med midtøsten, eller Afghanistan. Vår rolle bør kort og godt være fredsskapende, vi bør være det landet som går foran med gode eksempler. Trekk norske styrker ut av Afghanistan! Å være en part av en krigskoalisjon som har forbrutt seg på menneskerettigheter er vi i fremtiden ikke tjent med. Det er ikke ett slikt Norge jeg vil ha. Jeg vil at våre etterkommere skal finne oss i historien som det lille landet i nord, det demokratiske landet som deler ut fredsprisen, det landet som sto heltemodig opp mot stormakter’s begynnede tegn på facisme og krigsmentalitet og arbeidet for fred.